Nervøsiteten

Nervøsiteten sitter i hele kroppen, som spenninger og skjelvinger, som kramper og verking, som kvalme og svimmelhet. Jeg vil hvile, men finner ingen ro. Det er ingen tid til å slappe av for en i høyspenn. Jeg vil sove, men søvnen glipper. Det lille jeg får av søvn blir avbrutt av et kaninhjerte. Jeg må spise, men er ikke sulten. Det står ikke lenger klart for meg hva vanlige folk faktisk spiser.

Jeg vil løpe, men har ingen steder å løpe. Jeg vil gjemme meg, men har ingen gjemmesteder. Jeg vil unnslippe, men jeg er lenket fast.

Om tankene bare ville dø. Om følelsene bare ville forsvinne. Om kroppen bare kunne være stille.

Jeg vil skrike, jeg vil gråte, jeg vil gi opp håpet. Hjertet løpet løpsk, ingen forstår min indre logikk.

Nervøsiteten sitter i hele kroppen, og ingen kan hjelpe meg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tilian

Tilian

27, Tromsø

Nevrotiker og filosofistudent. Ganske uttømmende beskrivelse, egentlig.

Kategorier

Arkiv

hits