Sukk

Jeg får ikke puste. Hodet mitt holdes under vann eller jeg svever i verdensrommet. Jeg hiver etter pusten mens hjertet truer med å eksplodere og lungene med å kollapse. Hjernen dør kjapt, heldigvis. Om bare jeg kunne fått trukket pusten en siste gang... da skulle verden fått høre meg skrike et skrik fra dypet av mitt indre. Men alt som unnslupper meg... et lydløst sukk.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tilian

Tilian

27, Tromsø

Nevrotiker og filosofistudent. Ganske uttømmende beskrivelse, egentlig.

Kategorier

Arkiv

hits