hits

Saltkrystaller av melankoli

En bølge av tristhet, en tsunami, skyller, vasker, hiver seg over meg. Den trenger seg inn i meg, skyller ut alt av følelser, etterlater saltkrystaller av melankoli, ellers er det helt tomt. 

 

Jeg blir overfalt av trangen til å gråte, melankoliens tårer fosser nedover kinnene. De lager kanaler som fører dem til leppene. Salte tårer, tørre lepper. Et hulk, et hikst. Jeg føler meg uthulet, tom. Det føles godt.

I denne tristheten finnes ikke lenger frykt. I tristheten ligger et snev av resignasjon.

 

Om jeg bare kunne holde på den følelsen.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tilian

Tilian

27, Tromsø

Nevrotiker og filosofistudent. Ganske uttømmende beskrivelse, egentlig.

Kategorier

Arkiv